Sunday, March 18, 2007

Hjem til alle mine kjære

Sylvie og meg.

Siste kvelden i rue des Farges serverte Sylvie salat som forrett, gås til hovedrett, ost til dessert og til måltidet fikk vi en god rødvin. Etterpå dro jeg ut med Mirna og Romy (og 3 av vennene hennes) for å hygge og danse. Det ble en fin, fin soirée og da jeg kom hjem kvart på syv hoppet jeg i dusjen, spiste frokost og dro avgårde til flyplassen.

"Velkommen hjem!"

Da jeg kom hjem i går stod det en liten vase med snøklokker i på skrivepulten min, og ved siden av lå det en pose med salt sild. Jeg har verdens snilleste papps, han er så god mot meg! Det er herlig å være hjemme og sitte i sofaen og spise kvelds, drikke te og prate med far og Arthur. Ingenting kan måle seg med det!

Far og meg ved frokostbordet, 2003.

Arthur og meg, desember 2006.

Det er kjempe koselig å være hjemme, men som jeg har sakt mange ganger før så trives jeg som regel over alt... Og Lyon er ikke noe unntak! Det er nesten som barnet som sutrer når det blir levert av forelderen i barnehagen, men når det så blir hentet igjen så vil det helst bli... bare litt til!

Da jeg våknet i dag hadde jeg fått melding fra Ole-Martin om at det satt ei jente i vinduet og ventet på at jeg skulle stå opp. Silje kom over i det jeg skulle til å spise frokost og så hang vi sammen hele dagen. Hun ble med til og med med til Stavanger for å høre Arthur spille konsert med kretskorpset, det var koselig. Så kom Sindre på kvelds som vanlig. Jeg fikk en kjempe bra forsinket fødselsdagspresang, takker og bukker! Og i morgen kommer Heidi og kjæresten Øyvind på besøk, gleder meg!

Silje med pakke til meg.

Silje hadde ordnet med pakke til meg. På innpakkningen hadde hun til og med skrevet hele navnet mitt. Så flink! Jeg fikk en ramme med bilde av noen jenter på, og så stod det "Best friends". På baksiden hadde hun skrevet "Til IJ" og "Silje". Hun er vel snill!

Lille Kaja, Silje og meg.

På ettermiddagen var det tid for "herje/kose-besøk" hos familen Solli, og jeg fikk masse kos og mange klemmer. Jeg har det godt!

Martin, Kaja, Silje, Williham (kameraten til Martin) og meg.

Til min store begeistring skulle Arthur spille med kretskorpset i Bjergsted denne helgen. Det er så kjekt å høre på!

Sindre og meg 17. mai 2005.

En ting som jeg setter så pris på med Sindre er at han som oftest sier ting rett ut som det er. Klassikkeren er da han en gang var på besøk og sa "nei, dettan va kjedelig, eg går te Anders og mekke på mopeden". Og så var det slutt på det besøket! Men poenget er det at jeg vet hvor jeg har ham, vi har alltid vært gode venner og det er det ingen tvil om!!!

Heidi og Elise, februar 2007.

Mine to tidligere naboer. Til sammen utgjør vi "Fullriggerfanden". Nå er det bare jeg som fortsatt bor hjemme i Fullriggerveien, hvertfall av og til... De to unge damene der er jeg ustyrtelig glad i!

2 comments:

Anonymous said...

Hei IJ.Det er koseligå følge med deg også,jeg er stadig innom å leser på din side. Vi treffes vell i Fullriggerv. i sommer . Fikk beskjed av Tove at vi måtte lese om deg. Ha en god påske med din fam. vi hvet dere er på tur.Hilsen Liv og Norvald

ijcowie said...

Hei Liv og Norvald!

Det var jo veldig kjekt aa hoere fra dere! Jeg fikk akkurat med meg planene og fikk sett tegningene til utbygginh av huset da jeg var hjemme... Jeg synes det hoeres kjempe koselig ut med nye naboer, og saa trenger jeg ikke vaere redd for at far skal bli helt alene naar Arthur fotlater redet. Da har han jo dere rett boti hoegget hvis det blir litt stille og ensomt en dag, veldig hyggelig!!