Felix og meg

Utsikten fra stuen hjemme hos fam. Forno.

Forrige helg, søndags morgenen, reiste Sylive (vertsmoren min) i hu og hast ned til Nice for å være hos foreldrene sine. Faren var veldig syk. Han døde dessverre tirsdag, og Sylvie har vært der hele uka og helgen, dvs. hun var så vidt hjemom på torsdag. Da måtte hun tilbake til Lyon for å hente Adeline (datteren) som kom hjem fra Mexico, og så dro de ned til Nice igjen. Begravelsen var på fredag og de kom hjem i går. Imens har Felix (kattepusen) og jeg vært hjemme alene. Vi har et sånn ok forhold. Jeg er intet kattemenneske, men Felix er koselig nok. Allikevel har jeg noe imot at han vil sitte på fanget mitt når jeg spiser, og at han vil sove sammen med meg i senga mi. Den ene dagen hadde jeg ikke lukket døren godt nok til badet mens jeg dusjet, og da jeg trakk fra forhenget stod Felix der og ville inn i dusjen. Nei, nei, nei… dumme katt!

Stuen.

Rommet mitt. Takk for kortene!! De står til utstilling :)

Vi fikk to nye elever på skolen i uken som var. Det er Mirna (21) fra Serbia og Cornelia (27) fra Tyskland. De to går i samme klasse og er desidert mye flinkere enn både Hannes og meg. Etter at Verena dro håpet jeg jo at jeg ville komme greit over ens med de to nye sånn at jeg hadde noen å gå på cafë med. Og det var ikke noe problem. Hele denne uka har Mirna og jeg vært på café, og rundt og kikket/shoppet etter skolen. Cornelia har et super-intensivt kurs, og siden hun er lengre på skolen enn oss har hun bare vært med et par ganger.

Å gå å kikke i butikker og å spørre hva de forskjellige tingene heter på fransk er kjempe bra! Jeg lærer hvertfall fort på den måten. Da Mirna og jeg var inne i en undertøysbutikk på fredag og Mirna spurte hva en bh het på fransk, var ekspeditrisen veldig så behjelpelig. Vi fikk vite at en BH heter ’un soutien-gorge’, soutien betyr støtte og gorge kan bety hals men også (kvinne) bryst. Ekspeditrisen som var så ivrig etter å hjelpe de nysgjerrige utlendigene stoppet imidlertid ikke der… så var det truse, stringtruse, boxer, korsett osv. Nå har jeg fått vite omtrent alt, men husker bare de fire første.

Ukens nederlag var at jeg fikk grisebank da Hannes og jeg spilte badmington. Jeg fløy hit og dit og var rød som en tomat. Etter en stund kommer han med kommetaren ”Prøv å få meg til å springe litt” Åhhh!! Gjett om det irriterer! Og jeg som attpå til trodde at jeg hadde trumfet igjennom en avtale om squash. Den gang ei! Men, nå er det en ny uke og nye muligheter. Siden psykiateren fikk viljen sin forrige gang så er det vel rett å rimelig at det er min tur nå. Og hvis jeg ikke får ham til å springe litt da, så får det bare være, da legger jeg opp! Men jeg fikk min søte lille hevn som gjorde godt for egoet…

Da vi skulle reservere bane for å spille badmington visste vi ikke helt hva vi skulle gjøre. Jeg foreslo å bare møte opp og satse på at det var ledig. Men det syntes ikke Hannes. ”Vi ringer bare” sier han. Jada, VI ringer bare. Det er en sånn ting som får meg til å tenne på alle plugger. Når hele ansvaret (stort eller lite) bare lempes over på meg i det magiske ordet vi som er lik du, altså meg! Joda, jeg ringer bare... Men det var også en utfordring til meg selv, og jeg ville tørre. Så jeg ringte; og var strålende fornøyd med egeninnsatsen da jeg la på røret og hadde klart å reservere en bane.

…Så tilbake til min søte lille hevn. På torsdag skulle vi reservere plass på en restaurant for oss fire elever og Romy. Romy mente da at dette var en god franks-øvelse, og gav meg telefonen og sa jeg skulle ringe og reservere plass. Men jeg protesterte, og sa at jeg hadde allerede reservert en bane pr. telefon da vi skulle spille badmington, og jeg hadde ringt og spurt etter billetter til Cullberg Baletten, som forøvrig var utsolgt. Så den øvelsen hadde jeg allerede gjort to ganger før! Da tok Romy telefonen og gav den til Hannes. Så måtte han ringe. Hoho, psykiateren var ikke høy i hatten da nei! Det kom noen protesterende lyder og han sa det var urettferdig. Hehe, jeg må jo bare si at det var en liten episope som gledet mitt hjerte stort! Psykiateren er kanskje bedre enn meg i badmington, men jeg er tøffere!

Fredags kveld dro Mirna og jeg ut for å danse. Vi stoppet ei på gata og spurte etter et bra sted, og hun gav oss navnet på en bar som heter Qboat. Det er en båt som ligger fast ved bredden av Rhône. Dit dro vi. Det er et veldig bra sted, litt lite dansegulv, men dansing ble det! Det var kjempe kjekt!!

Utsikten fra Qboat. Mirna i speilet mellom de to vinduene.

Mirna og jeg er en super match, vi snakker godt sammen, er begge utrettelige ute på shopping, kjempe glade i å danse, og deler også entusiasmen for mat, spesielt det som er søtt! Mirna og jeg på restaurant, til dessert var det eplekake med vanlijeis og sjokolade, mm...

Mirna skal være her i 3 måneder, så når jeg kommer tilbake fra Peru er hun her fortsatt, og hun reiser tilbake til Serbia bare en uke før jeg reiser tilbake til Norge andre gangen. Det er jo strålende!